Svartvannshytta

Da var vi på den første DNT hytta i Bærum. Jeg har lest beskrivelser om hvordan man kommer seg dit med buss. Det går an å komme seg dit med bil også. Dere bare kjører opp til Tanumplatået, og kjører mot venstre i krysset på toppen. Så kjører du bare helt til du kommer til en stor parkeringsplass. Der står det Vestmarka parkering. Vi parkerte på den første parkeringsplassen, men da vi begynte å gå, kom vi til en veldig stor parkeringsplass.

Det var ikke rart det måtte være plass til mange biler her, for om vinteren må det nok være plass til mange biler, for det var et skisenter der.

Vi har aldri vært der før, så vi visste ikke hvor vi skulle gå. Det begynte greit med at vi fort fant et skilt der det sto veien til Svartvannshytta

Vi begynte å gå. Det skulle være 6,2 kilometer å gå. Det er litt lenger enn det vi vanligvis går på en tur, men vi var ved godt mot. Det var en fin dag med sol og varmt vær. Vi gikk gjennom et skogholt, og kom opp til en grusvei. Der var det noen skilt, men ingen av dem sto det Svartvannshytta på

Vi ble helt i stuss, og begynte å gå mot venstre på grusveien. Da vi hadde gått et stykke, kom vi til noen nye skilt. Der sto det at hvis vi skulle mot svarttjønn, var det motsatt vei. Så da var det bare å snu og gå tilbake, og mot høyre i krysset. Det var en fin vei å sykle på

Som sagt, så var det første gang vi var der, så vi holdt oss på veien, og turte ikke å gå ut i terrenget. På et sted kunne man velge om man ville gå langs veien eller ut i terrenget, vi valgte veien. Det var en jevn stigning oppover. Da vi trodde vi var på toppen, tok vi en drikkepause

Det er ikke lett å ta bilder av oppoverbakker, men det går oppover her. Vi var ikke ferdig med oppoverbakkene

Her går vi forbi Stovivollen, da er det bare litt opp og så går det nedover til Svartvannshytta. Det var grusvei helt fram til 700 meter fra hytta, da gikk det kjerrevei det siste stykket

Det var så idyllisk der hytta lå. Vannet lå like ved hytta.

Det var ikke så lett å se hytta med en gang, for den gikk liksom i ett med naturen

Vi gledet oss til litt avslapping inne på hytta. Først måtte vi se oss litt rundt på hytta. Det var et veldig koselig inngangsparti

Det var en hytte med alt på en flate. Soverom og kjøkken og stue. Det var sengeplasser til 9.

Pluss en barneseng

Stua var veldig koselig, med salong ved peisen og spisebord ved vinduet.

Hytta har hverken strøm eller innlagt vann. Det var primus på kjøkkenet. Vi fantaserte om hva vi ville tatt med å spist der om kvelden. Vi ville ha tatt med biff og pommes frites og øl. En gang skal vi gjøre det og. Men ikke denne gangen. Nå skal vi bare slappe litt av i salongen, før vi trasker hjem igjen.

På spisebordet lå det er hyttebok og en protokoll til å skrive i. Vi skrev oss ikke inn, for vi skulle ikke sove over der, bare slappe av litt, før vi gikk tilbake

Dette var en virkelig koselig hytte. Det går an å sykle dit. De siste 700 metrene må man trille sykkelen, for det er en kjerresti. Hytta ligger idyllisk til. Det går fint an å ha med seg barn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s