Svartvannshytta

Da var vi på den første DNT hytta i Bærum. Jeg har lest beskrivelser om hvordan man kommer seg dit med buss. Det går an å komme seg dit med bil også. Dere bare kjører opp til Tanumplatået, og kjører mot venstre i krysset på toppen. Så kjører du bare helt til du kommer til en stor parkeringsplass. Der står det Vestmarka parkering. Vi parkerte på den første parkeringsplassen, men da vi begynte å gå, kom vi til en veldig stor parkeringsplass.

Det var ikke rart det måtte være plass til mange biler her, for om vinteren må det nok være plass til mange biler, for det var et skisenter der.

Vi har aldri vært der før, så vi visste ikke hvor vi skulle gå. Det begynte greit med at vi fort fant et skilt der det sto veien til Svartvannshytta

Vi begynte å gå. Det skulle være 6,2 kilometer å gå. Det er litt lenger enn det vi vanligvis går på en tur, men vi var ved godt mot. Det var en fin dag med sol og varmt vær. Vi gikk gjennom et skogholt, og kom opp til en grusvei. Der var det noen skilt, men ingen av dem sto det Svartvannshytta på

Vi ble helt i stuss, og begynte å gå mot venstre på grusveien. Da vi hadde gått et stykke, kom vi til noen nye skilt. Der sto det at hvis vi skulle mot svarttjønn, var det motsatt vei. Så da var det bare å snu og gå tilbake, og mot høyre i krysset. Det var en fin vei å sykle på

Som sagt, så var det første gang vi var der, så vi holdt oss på veien, og turte ikke å gå ut i terrenget. På et sted kunne man velge om man ville gå langs veien eller ut i terrenget, vi valgte veien. Det var en jevn stigning oppover. Da vi trodde vi var på toppen, tok vi en drikkepause

Det er ikke lett å ta bilder av oppoverbakker, men det går oppover her. Vi var ikke ferdig med oppoverbakkene

Her går vi forbi Stovivollen, da er det bare litt opp og så går det nedover til Svartvannshytta. Det var grusvei helt fram til 700 meter fra hytta, da gikk det kjerrevei det siste stykket

Det var så idyllisk der hytta lå. Vannet lå like ved hytta.

Det var ikke så lett å se hytta med en gang, for den gikk liksom i ett med naturen

Vi gledet oss til litt avslapping inne på hytta. Først måtte vi se oss litt rundt på hytta. Det var et veldig koselig inngangsparti

Det var en hytte med alt på en flate. Soverom og kjøkken og stue. Det var sengeplasser til 9.

Pluss en barneseng

Stua var veldig koselig, med salong ved peisen og spisebord ved vinduet.

Hytta har hverken strøm eller innlagt vann. Det var primus på kjøkkenet. Vi fantaserte om hva vi ville tatt med å spist der om kvelden. Vi ville ha tatt med biff og pommes frites og øl. En gang skal vi gjøre det og. Men ikke denne gangen. Nå skal vi bare slappe litt av i salongen, før vi trasker hjem igjen.

På spisebordet lå det er hyttebok og en protokoll til å skrive i. Vi skrev oss ikke inn, for vi skulle ikke sove over der, bare slappe av litt, før vi gikk tilbake

Dette var en virkelig koselig hytte. Det går an å sykle dit. De siste 700 metrene må man trille sykkelen, for det er en kjerresti. Hytta ligger idyllisk til. Det går fint an å ha med seg barn.

Halvorsenhytta

I dag var det litt pent vær, og en stund siden sist vi var ute på tur til en DNT hytte. Vi holder oss i Asker, og har igjen å besøke Halvorsenhytta. Da går man samme veien som til Tveitersetra. For dere som er vant til å gå rundt semsvann, går dere først den vanlige veien fra parkeringsplassen ved vannet, og nesten frem til gården. Der går det en vei oppover mot venstre mot Halvorsenhytta.

Det er ganske mye oppover på vei til Halvorsenhytta, men ikke verre enn at dere kan ha med barn. Det er bare å ta litt avstikkere på vei oppover. Jeg må bare få med noe vi opplevde på veien. Det var litt før vi svingte av til venstre. Det kom en jogger, som hadde med seg to andre joggere litt etter seg. Mannen min spurte om jeg så hvem som jogget der, jeg snudde meg for å se. Gjett hvem det var, det var selveste kronprinsen som var ute og jogget. Det var morsomt å få oppleve. Så svingte vi av til venstre. Det er ikke så mange som går oppover der, det er noen joggere og syklister. De sykler i full fart nedover.

Jeg prøvde å ta bilde av oppover bakken, men det er ikke så lett å se at denne bakken er veldig bratt. Vi gikk i denne bakken en annen dag, og da kom det en syklist i full fart ned denne bakken, etterpå kom det en syklist til, ganske forsiktig nedover. Det var selvfølgelig en mann først, og så en dame etterpå. Det minnet meg om meg og min mann. Jeg sykler på min elsykkel, og mannen min på vanlig sykkel. I oppoverbakke sykler jeg forbi mannen min, og i nedoverbakke sykler han forbi meg. Så sånn er det. Vi damene er litt mere forsiktige i nedoverbakkene. Vi tok det ganske rolig oppover, og stoppet litt å tok oss litt å drikke

Viktig når vi går sånn i oppoverbakker. Vi hadde med oss vår vanlige modell for turene våre, nabohunden Ghost

Mannen min pleide å jakte i disse områdene da vi hadde jakthunden vår Kalle. Da var han på et fast jaktområde. Han fortalte meg noe jeg ikke hadde hørt før, nå mens vi gikk oppover. Han fortalte at de forskjellige jegerne i området, hadde faste steder de jaktet på. En som het Frank, hadde et jaktområde som ble kalt Frankrike.

Stien inn til Frankrike

En gang mannen min kom til Frankrike, var ikke Frank tilstede, så han bestemte seg for å la Kalle jakte i Frankrike. Der klarte de å få en hare. Det som er litt morsomt med den historien, er at det var den eneste haren de fikk tak i på alle de ti årene de jaktet sammen.

På dette tidspunktet er det ikke langt igjen til toppen. Da vi kom rundt neste sving, møtte vi på kuer. De stod på veien inn til Tveitersetra og Halvorsenhytta. De gikk foran oss inn til området. Så vi var ikke så redde

Så så vi Halvorsenhytta, den lå litt nedenfor Tveitersetra. Plutselig snudde kuene mot oss, og begynte å løpe mot oss. Mannen min løp nedover skråningen mot Halvorsenhytta. Han løp så fort, at han dro meg med så fort at jeg ramlet overende, og rullet nedover skråningen. Kuene kom etter. Det var veldig skummelt. Jeg kom meg opp. Ghost hadde kommet ut av båndet sitt, og var løs. Mannen min tok opp en trestokk, som han stoppet kuene med. Gav meg båndet til Ghost, og sa at jeg måtte få han i bånd og gå videre ned mot hytta. Han holdt kuene i sjakk. Jeg fikk på båndet, men han kom løs igjen. Jeg tror han var like redd som oss, for han gikk ikke mot kuene. Det var veldig deilig å komme ned til hytta. De kom ikke etter oss.

Halvorsenhytta ble bygd i 1899 av komponisten Johan Halvorsen. Det er en fin utsikt over Asker fra hytta

Hvis dere skal overnatte på hytta, må dere ikke ha med dere hund. Det er ikke lov til å ha hund i hytta. Vi måtte binde Ghost utenfor mens vi gikk inn i hytta.

Det var to stuer i hytta, her er den ene stua. Det første rommet vi kom inn i utenom gangen, var kjøkkenet.

Det er strøm på hytta, men ikke vann. Det er vann i brønnen, og den må kokes først, før man drikker den. Det var veldig koselig der. Vi tror vi vil komme tilbake å overnatte der senere.

Oppe i annen etasje, var det to soverom med tilsammen 10 soveplasser. Det er dyner og puter der, men man må ta med f.eks lakenpose

Da vi kom ut av hytta igjen, så vi en dame som sto blant kuene. Det så ut som hun matet dem med et eller annet. Jeg tenkte vi måtte komme oss bort til henne, for da var vi trygge. Vi begynte å gå oppover mot henne, men en av kuene kom mot oss igjen. Vi holdt oss nede i skråningen, og gikk mot utgangen av Tveitersetra. Damen begynte å gå, og jeg ville gjerne nå henne igjen. Heldigvis kom ikke kuene etter oss, og vi kom oss fint ut av området. Damen gikk nedover, men mannen min ville gå oppover. Jeg var fremdeles redd for kuene, og ville følge etter den damen nedover. Jeg følte at jeg hadde dratt til Halvorsenhytta med livet som innsats. Vi gikk opp. Mannen min ville ta på gjerde på toppen, for å si at han hadde vært på toppen

Så gikk vi nedover igjen. Jeg håper ikke noen har blitt skremt fra å gå opp til Halvorsenhytta. De kuene pleier ikke å være der. Jeg tror egentlig ikke at de skulle være der. De er nok ikke der når dere skal dra til hytta. Vi har tenkt til å overnatte der senere. Framover nå, ser det ut som mannen min vil være med på overnatting på DNT hytter, så det blir bra. Gleder meg til neste hytte vi skal dra til.

Småvannsbu

Har dere lyst til å gjøre noe helt annet et døgn i sommerferien. Da kan dere låne en DNT hytte et døgn. Har dere barn, vil det bli en morsom greie å gjøre med barn. Hvis dere låner Småvannsbu, er det en veldig fin og enkel tur for barn. Da går man enten fra Dikemark sykehus, eller fra Stinaløkka barnehage. Det er en rundtur. Det er godt merket, og dere går på sti hele veien. Vi har av og til kommet utenfor stien, og da gått over myren. Det er ikke nødvendig, det er sti hele veien

Vi tok oss en kveldstur til Småvannsbu. Da ville det ikke være så mange mennesker der, så vi kunne ta bilder uten at det var mennesker der, tenkte vi. Det var et annet par der, som gikk foran oss fram til Småvannsbu. De satte seg litt lenger bort, så vi fikk tatt bilder. Det vi ikke tenkte på, var at det kanskje var folk på hytta. Da vi kom, røk det ut av pipa, så det var folk der. Jeg turte ikke å gå så langt inn på hytta, for å ta bilder, i tilfelle de så ut av vinduet. Så jeg fikk mannen min til å gjøre det. Jeg syns det var litt flaut. Ingen så ut av vinduet. Heldigvis.

Småvannsbu ble bygd i 1942 av jord og eiendomsforvaltningen til Dikemark sykehus. Nå er det kommunen, DNT og Asker turlag som driver den. Det er ikke strøm eller vann på hytta, og man må i brønnen for å få tak i vann. Som Hovdehytta, må man også koke vannet før man drikker det. Det er fire faste sengeplasser der, to ekstrasenger og så kan en til to personer ligge på benken i stua. Siden det var noen på hytta, fikk vi ikke tatt bilder inne på hytta. Forhåpentligvis vil vi få tatt bilder av innsiden av hytta, på neste hyttetur.

Det er masse spennende å se, og kanskje også gjøre på turen på vei til Småvannsbu. Et sted på veien, står det to kjempestore steiner. Mannen min, som har vært speiderleder, fortalte at speiderne hadde hatt det veldig morsomt ved de steinene på en speidertur de hadde hatt. De brukte en time på å komme seg opp på steinene.

Jeg lurte på hvordan de kom seg ned igjen. Det var ganske høyt. Kommer man seg opp, kommer man seg ned. Det har jeg alltid hørt, så det stemmer vel sikkert det.

Mile koia et kulturminne

Jeg skriver det som står om mile koia. I 1699 ble det etablert jernverk på Dikemark. Til produksjonen trengte de vannkraft. Stryket nedenfor Verkensvannet avgjorde plasseringen av verket. Med den tids teknologi, kunne de ikke fremstille jern uten trekull. Bygdefolket i området, fikk kullproduksjon som viktig binæring. Kull til Dikemarkverket ble produsert i skogene fra Kjekstadmarka i sør til vestre del av Vestmarka i nord. I alt har vi registrert 468 produksjonssteder kalt kølabonner, innenfor Dikemarks forsyningsområde. (Kull som ble produsert i resten av Vestmarka gikk til Bærums verk) Kølabonnene er runde med diameter på 12-20 m. Graver du i en kølabonn, kommer det svart jord med rester av trekull opp. Kartet her viser kølabonner fra området Småvanna og Breimåsan til verket i alt 31. På kølabonnen var ved som var kappet 2,5 m lang reist opp slik at den dannet en rund avkortet kjegle på 10 m diameter. Den ble dekket med bar og jord. Det hele ble kalt ei mile. Det ble tent på inne i mila. Ca 25% av veden brant opp for å gi varme slik at resten ble omdannet til trekull. Det tok 2 til 3 uker. I denne tiden bodde kølabrennerne ved mila der de hadde bygd en mila koie like utafor kølabonnen. Litt høyere enn bonnen, fordi det var giftige gasser(kullos) som kom ut fra mila. Her du står nå ligger kølabonn vi kaller kjempesteinbonn rett på den andre siden av stien. Vi har bygd opp igjen milekoia som et minnesmerke over alle de hundre slitere, husmenn og bønder som sto for denne produksjonen. Det er mer enn 200 år siden den siste kølabrenneren bodde her. I 1804 brant produksjonsanleggene på Dikemark, og jernverket kom aldri i gang igjen. Så det var litt kulturhistorie på veien.

Det er bare å følge stien og merkingen. Vi syns dette motivet var litt stilig.

Området er vernet. Det har ikke så mye å si for oss vanlige turgåere. Det er ikke lov til å sykle eller å ri på hest der. Ellers er det bare å gå.

Jeg måtte bare ta med dette bildet av et kjempestort tre som hadde falt på enga. Da var vi kommet til veis ende av rundturen vår.

Wentzel hytta

Jeg har bestemt meg for å skrive ned alle turene vi går til forskjellige DNT hytter. Vi starter med de kortreiste hyttene. Etterhvert blir det nok lengre turer. Vi skal nok få det til. Det finnes 500 DNT hytter i Norge, så det er nok å ta av. Som sagt, vi starter med de kortreiste. Da min eldste datter og hennes samboer kom og lurte på om vi ville være med på tur opp Vardåsen slalom bakke, var det ikke nei i min munn. Jeg fortalte henne da at jeg skulle blogge om DNT hytter. Hun fortalte da at på jobben hennes snakket de om at folk nå kunne kjøpe et klippekort til 2500 kroner, med 10 klipp. For hver hytte man var på, ble det klippet et klipp på klippekortet. Det som nå hadde skjedd, var at det var så mange som hadde kjøpt klippekort, at det var ikke nok hytter til alle menneskene. Hun spurte meg om ikke vi på min jobb hadde snakket om det. Jeg har ikke hørt at noen på min jobb har snakket om det. Jeg måtte google det på nettet. Jeg fant ikke noe om noe klippekort på DNT hytter. Det eneste klippekort jeg fant, var LOT, Larvik og omegn turlag. De delte ut klippekort. Da klippet man, hver gang man kom til en topp, eller en hytte. Etter nitti klipp, vant man 900 kroner. Så jeg er usikker på det klippekortet til DNT. Hvis det er noen som vet noe om det, så kan du skrive i kommentarfeltet om det. På toppen av slalom bakken på Vardåsen, ligger en DNT hytte. Der ligger Wenzel hytta. Wentzel hytta ble bygd av Gustav Wentzel. Han var en kunstner, og var gift med en forfatter. De brukte hytta mye, og hadde kunstnervennene sine ofte på besøk på hytta.

Så skjedde det et innbrudd på hytta, og det ble gjort herværk inne i hytta. Det var så alvorlig, at de ikke klarte å ha hytta lenger. De solgte hytta for 2000 kroner. Asker turlag har drevet hytta siden 1965. Det har også vært en speiderhytte for kommunens speidere. Min mann har vært speiderleder. Han har fortalt at de var endel på hytta, men at de ofte kom til oppbrutt dør, og at det var gjort herværk inne i hytta. De prøvde å ikke låse døra, så de ikke skulle ødelegge døra. Allikevel var det gjort herværk inne i hytta. Speiderne dro dit sjeldnere og sjeldnere. Nå er det Asker turlag og DNT som driver hytta.

Da vi skulle gå tur opp slalom bakken, hadde vi med oss nabohunden Ghost, som fotomodell til bildene mine. Det som var litt rart, var at det sto to biler oppe i slalom bakken da vi kom. Vi begynte å gå oppover. Det er en ganske bratt bakke opp, men jeg syns det er mye bedre å gå opp enn ned. Heldigvis fant vi en fin vei opp på kanten av bakken. Den veien ville jeg gå ned igjen også. Bedre å gå langs kanten enn midt i bakken. Skulle ikke trodd at jeg har gått Besseggen, men det har jeg, to ganger. Sist med tvillingene, da de var 9 år. Så denne nedover bakken er egentlig ingenting. Det er en fin tur å gå med barn. Vi gikk denne turen med fire barn, det gikk helt fint.

Utsikten fra toppen er nydelig. Da vi kom opp, forstod vi hvorfor det sto biler i slalom bakken. Det var noen som arbeidet på hytta den dagen. Vi gikk opp til hytta og snek oss til et bilde av Ghost og hytta. Jeg hadde egentlig tenkt at han skulle stå foran utgangsdøra, men det ble det ikke noe av, da døra sto åpen.

De som arbeidet på hytta den dagen, holdt også på å lage en gapahuk ved siden av hytta. Så nå har det kommet 4 sengeplasser på hemsen i hytta, og så kommer det gapahuk med plass til mange. Stedet kan da leies til friluftsarrengament. Det er en grei vei å gå dit på. Det går også en litt lettere tursti til høyre litt mot Gullhella stasjon , eller til venstre hvis du kommer fra Gullhella stasjon. Da går du bare ned mot slalom bakken fra toppen av Vardåsen. Jeg håper det blir en fin hytte å leie ut for DNT, og at hytta får stå i fred, uten at folk bryter opp døra og driver herværk inne.

Hovdehytta

Det er mange som går fra hytte til hytte i fjellet om sommeren. Det gjorde vi også en sommer for mange år siden. Det mange kanskje ikke tenker over er at det finnes mange kortreiste hytter som DNT eier

Her om dagen var vi på en kortreist hytte. Den heter Hovdehytta og ligger i Vestmarka. Da kjører dere til Solli gård, går opp forbi Solli gård og følger deretter skilting

Vi måtte ta en pause på Vestlia, for da åpnet himmelen seg og det høljet ned. Det var en litt dum dag å gå tur til Hovdehytta på, for da blir det ikke så fine bilder, som på en solskinnsdag. Sånn ble det. Jeg ville gå på tur dit akkurat da, så da ble det sånn

Etter Vestlia gikk vi mot høyre, og fremdeles fulgte vi skiltingen. Det var dessuten veldig fine stier. De var også merket med blått. Mannen min syntes jeg måtte ta dette bildet, for det var litt stilig med de blå merkene her og der

Det var endel planker vi måtte gå over, for å ikke bli våte på beina. Jeg syns det var litt ekkelt, for de var så glatte i regnværet. Det gikk heldigvis veldig bra. Turen er absolutt fin og lett for barn. De vil synes det er morsomt å balansere over plankene. Det er bedre når det er tørt og pent vær. Jeg gikk å tenkte litt på tørkesommeren i 2018. Da var nok disse våte områdene helt tørre. Vi gikk nok også tørrskodd over myrene den sommeren. Denne sommeren trenger vi nok ikke å være redde for skogbrann, det regner litt hver dag.

Det er en fin hytte vi kom til. Det er 8 sengeplasser i hytta. Det er ikke mat i hytta, så når dere vil overnatte der må dere ta med dere mat selv. Det er vann i brønnen, men den må kokes. Det er ikke strøm i hytta, så dere må fyre opp i ovnen, for å få det varmt og for å varme opp vann og mat. Det er propan der til matlaging, og parafinlamper og stearinlys. Det er spennende for barna.

Utsikten er nydelig, med utsikt over hele Asker og Oslofjorden. Man føler seg langt utenfor sivilisasjonen. Har dere barn, og vil finne på noe spesielt med dem, er denne turen med overnatting en annerledes tur for store og små. Det er jo som å komme tilbake til gamle dager, og så er det ikke så langt å gå. Turen er 2.3 kilometer fra Solli gård til Hovdehytta.